N A T U R F A G · U N D E R V I S N I N G S O P P L E G G Innsjøer En reise ned i verdens ferskvann – hvordan de dannes, hvem som lever der, og hvorfor de betyr så mye.
G R U N N B E G R E P E R Hva er en innsjø? En innsjø er en større samling ferskvann som ligger i en forsenkning i landskapet, omgitt av land på alle kanter. Vannet fornyes av regn, elver, grunnvann og smeltevann, og renner videre ut gjennom en utløpselv. Innsjøer varierer fra små tjern til enorme vannflater. ~ 4 % av jordas landareal er dekket av innsjøer 117 mill. innsjøer finnes anslagsvis på kloden Ferskvann de fleste innsjøer inneholder ferskt, ikke salt, vann 2
D A N N E L S E Hvordan dannes innsjøer? Innsjøbassenger blir formet av mange ulike naturkrefter over lang tid. 01 Isbreer Breer graver ut daler og etterlater dype groper som fylles med smeltevann. Vanligst i Norge. 02 Jordskorpa Bevegelser og forkastninger i berggrunnen lager sprekker og søkk som samler vann. 03 Vulkaner Vann samler seg i utdødde kratre og kalderaer og danner runde kratersjøer. 04 Demninger Ras, morener eller menneskeskapte dammer stenger elveløp og demmer opp vann. 4
O P P B Y G G I N G Innsjøens tre soner 1 Strandsonen Grunt vann langs bredden med mye lys. Her vokser sivet og vannplantene, og livet er rikest. 2 Frivannssonen Det åpne vannet ute i innsjøen. Plankton og fisk svømmer fritt der sollyset når ned. 3 Bunnsonen Det dype, mørke og kalde vannet ved bunnen. Nedbrytere lever av det som synker ned. 8
Ø K O S Y S T E M Livet i innsjøen Innsjøen er et helt økosystem der organismene er knyttet sammen i en næringskjede. Plankton Mikroskopiske planteplankton lager oksygen, mens dyreplankton beiter på dem. Grunnlaget i næringskjeden. Vannplanter Siv, vannliljer og alger gir skjul, mat og oksygen, særlig i den grunne strandsonen. Fisk Ørret, abbor, gjedde og karpefisk jakter på plankton, insekter og hverandre. Fugler & dyr Ender, lom, bever og oter lever ved og av innsjøen som toppen av næringskjeden. 9
V A N N K V A L I T E T Næringsfattig eller næringsrik? Mengden næringsstoffer avgjør hvordan en innsjø ser ut og hvor mye liv den bærer. Næringsfattig oligotrof • Klart, blått og kaldt vann • Lite næringsstoffer og alger • Høyt oksygennivå, også ved bunnen • Ofte dype fjellsjøer Næringsrik eutrof • Grønnlig og mer uklart vann • Mye næring gir kraftig algevekst • Lite oksygen ved bunnen om sommeren • Ofte grunne lavlandssjøer Naturlig utvikling: over lang tid samler mange innsjøer opp næring og går sakte fra næringsfattige til næringsrike. 15
Å R S T I D E R Innsjøen gjennom året Fordi vann er tyngst ved 4 °C, bytter innsjøen om på vannlagene og temperaturen skifter med årstidene. Vår Isen smelter og vinden blander vannet. Næring og oksygen fordeles i hele innsjøen – vårsirkulasjon. Sommer Solen varmer overflaten. Vannet deler seg i et varmt topplag og et kaldt bunnlag – sommersjiktning. Høst Overflaten kjøles ned, og vannlagene blandes på nytt når temperaturen jevner seg ut – høstsirkulasjon. Vinter Is legger seg som et lokk. Det kaldeste vannet flyter øverst, mens 4 °C ligger trygt ved bunnen. Hvorfor det betyr noe: sirkulasjonen om våren og høsten frakter oksygen ned til bunnen og næring opp til overflaten – livsviktig for fisken. 18
R E K O R D E R Rekordenes innsjøer D Y P E S T Bajkalsjøen i Russland ≈ 1 642 m dyp – rommer rundt en femtedel av alt ferskt overflatevann på jorda. S T Ø R S T A R E A L Kaspihavet Verdens største innsjø etter areal, men vannet er salt – nesten et innhav. S T Ø R S T F E R S K V A N N Lake Superior Den største ferskvannsinnsjøen etter areal, i Nord-Amerika. 23
M E N N E S K E R & M I L J Ø Innsjøer og oss mennesker Til nytte • Drikkevann til byer og bygder • Vanning av jordbruk • Vannkraft og energi • Transport, fiske og rekreasjon Under press • Forurensning og avrenning • Overgjødsling gir algeoppblomstring • Klimaendringer og varmere vann • Fremmede arter forstyrrer balansen Vårt ansvar: å ta vare på innsjøene sikrer rent vann og et rikt naturliv for både dyr og mennesker. 27
O P P S U M M E R I N G Kort oppsummert • Innsjøer er ferskvann i landskapets forsenkninger, formet av is, jordskorpe og vulkaner. • De er egne økosystemer med soner, planteliv, plankton og fisk i en næringskjede. • Næringsinnhold og årstider styrer vannkvalitet, oksygen og temperatur. • De gir oss vann, energi og mat – men er sårbare og må tas vare på.